Mangelen på kryptologer i Norge
Professor Kjell Jørgen Hole (Simula/Vegard Fimland)

Mangelen på kryptologer i Norge

Published:

Det har nylig blitt avdekket at Norge utdanner for få kryptologer på høyt nivå, og at vi står ovenfor en akutt mangel på kompetanse. Hva er konsekvensene av dette, og hvordan utdannes kryptologer?

Kryptologi er grunnlaget for all sikkerhet innen digital kommunikasjon. Det er en samfunnskritisk disiplin som er nødvendig for all kommunikasjon vi har i dag:banktjenester,militær kommunikasjon,finans, og terrorberedskap er alle bygget påforutsetningen avsolid kryptografi. Sikkerhetsklarering av kryptologer fra utlandet er sjeldent en løsning - vi er avhengig at det fins sikkerhetsklarertenordmenn med denne kompetansen.

- I dag er situasjonen atNasjonal sikkerhetsmyndighet og andre offentlige og kommersielle aktører ikke får dekket sitt behov for kryptologer. Vi må derfor finne tiltak for å øke utdanningen av kryptologer både på kort og lang sikt, sierKjell Jørgen Hole, professor ved Institutt for informatikk ved UiB og direktør for Simula@UiB.

Hva er kryptologi?

Kryptologi er i moderne tid en disiplin i grenselandet mellom informatikk og matematikk. Hovedpoenget til fagfeltet er likevel det samme som det historisk sett har vært: Å skjule sensitiv informasjon ved å kode den slik at den ikke kan leses av noen andre enn de som sitter på kodenøkkelen. Det mangekanskje er mindre klar over, er at ettersom beregningskapasiteten til datamaskiner øker, trenger de desto mindre tid på seg på å knekke de etablerte kodene. Derved må fagfeltetligge i forkant av utviklingen og utvikle stadig bedre kryptologi for bruk i systemene som skal sikres rundt om i verden.

Hvordan kom vi hit?

I en verden hvor alle digitale løsninger har et behov for kryptering og sikkerhetsprotokoller, fins det enorm etterspørsel etter kandidater med erfaring innen IT-sikkerhet og kryptologi. Lovende kandidater fristes ut av akademia og inn mot høye lønninger i det private næringsliv. Det er derfor få kandidater i akademia som tar et fullt utdanningsløp til doktorgrad, og deretter begir seg ut på en forskerkarriere.

Hva er konsekvensen for samfunnet?

Allerede i dag er kryptologi et våpenkappløp mellom kryptologer og kodeknekkere, og det er så lite kompetanse på høyeste akademiske plan at det ikke er bærekraftig å dekke behovet for fremtiden. Når gjennombruddet med kvanteinformatikk en gang i løpet av de neste tiårene treffer oss og fullverdige kvantedatamaskiner tas i bruk, vilmoderne kryptologi umiddelbart bli foreldet. Beregningskapasiteten til de nye maskinene vil bli høy nok til å knekke svært mange avkodenesom er i bruk. Ved denne overgangen trenger vi kompetanse som kan oppdatere den eksisterende kryptologien.

Hvordan blir man kryptolog?

- Kryptologi krever en bakgrunn innen matematikk og IT. Kandidaten må være en god matematiker, og i tillegg er det en fordel med solid programmeringskompetanse. Hvis man ønsker å arbeide med å lage ny kryptologi kreves det doktorgrad og et tiår med erfaring. Inntil man når det punktet får man kun arbeide med å finne hull i eksisterende kryptologi -noe annet er uansvarlig, sierKjell Jørgen Hole.

Med andre ord er det en ressurskrevende prosess å utvikle kompetansen som myndighetene, forsvaret og næringslivet sårt har behov for. Ved hjelp av faglige, strukturelle og materielle insentiver kan det la seg gjøre å strømlinjeforme utdanningsløpet til nye kandidater i denne retningen. Det måsatses målrettet innen de svært få miljøene som har kapasitet til dette i Norge. Inntil videre har den siste ukens debatt bevisstgjort behovet for denne typen kompetanse.