Hvordan øke kommersialiseringen av næringsrettet forskning?

Følgende tekst er hentet fra Simula Innovations direktør, Ottar Hovinds, innlegg på Stortinget mandag 13. Mai 2024. 

Gründeraktiviteten i Norge er meget høy og noen har til og med begynt å bruke «gründer» som yrkestittel. Men hvor finner vi gründerne med det største potensialet?

I Simula Innovation har fokuset vært på forskere som ønsker å ta steget ut i næringslivet. De tilbys permisjon, og de intellektuelle rettighetene overføres til selskapet. Samtidig bidrar Simula Innovation med finansiering i den tidlige fasen. 

Hva har vi oppnådd med metoden? 

Dette har resultert i en portefølje på 35 selskaper i ulike utviklingsfaser. Over en tiårsperiode har 10 selskaper blitt etablert fra grunnen av sammen med våre ansatte. I ett tilfelle har en investering på 3 millioner kroner tiltrukket 106 millioner i private investeringer og 30 millioner fra EU. Andre selskaper gir årlig utbytte som finansierer en stor del av driften, eller har blitt kjøpt opp av internasjonale aktører. 

Men reisen er ikke alltid problemfri. De har også opplevd lav vekst, avvikling og konkurs. Markedet kan være tøft og ny teknologi treffer ikke alltid blink.

Hvordan kommersialisere næringsrettet forskning mer effektivt? 

Basert på lang erfaring foreslo Hovind og Simula Innovation følgende til Stortinget forrige uke: 

• Forskningsprogrammene bør fokusere mer på bedrifter i sterk vekst, som har et stort behov for teknologiske løsninger. Slik korter vi ned veien til markedet. Det må lønne seg å sette av tid sammen med et forsknings- og utviklingsmiljø (FoU). Reduksjon av egenandeler og satsing på etablerte forskerteam kan være effektive virkemidler. Og å i større grad åpne for industriens egne initiativer og behov innenfor langsiktige forskningsprosjekter.

• Vi kan lære av EU og USA når det kommer til kommersialisering. Et bioteknologisk selskap som Simula har bygd opp sammen med forskere på Berkeley har mottatt 50 millioner i offentlig finansiering fra den amerikanske stat, men kun 5 fra norsk side.

• Forskeres skaperkraft er best under stor grad av frihet med klare rammer. Ikke ulikt folk flest. Løsninger som kan bidra til både det grønne skiftet og digitalisering kan dukke opp der man minst venter det. For eksempel kan spillteknologi faktisk bli avgjørende for utviklingen av ultralydmaskiner. Det er dette som er innovasjon.

• Ikke undervurder hvordan FoU-sektoren og næringslivet lytter til politiske signaler. Politikere bør stå fast på løsningene de har tro på, og unngå et stadig skifte av rammevilkårene. Like viktig som hva politikerne gjør er også hva de lar være å gjøre. Vi har mye å lære av det private næringslivet i Norge som er bygget på tillit – man holder ord og unngår omkamp.

• Virkemiddelapparatet bør forenkles. Fokuser på tidlig fase og unngå tyngende lån. Bruk så enkle kriterier som mulig og la den private kapitalen få virke. I våre naboland lykkes de ikke mindre med kommersialisering selv om offentlige ordningene er mindre rause.

• Med tidlig og mer begrenset støtte blir saksbehandlingen kortere, både for stat og  selskapene. Det betyr mindre utlegg fra statskassa og sparte penger til konsulenter. Skal pengene brukes – eller ressursene økes – så er vår beste anbefaling å styre pengene mot de høykompetente gründerne som tar for seg de store samfunnsbehovene. 

Ved å følge disse prinsippene kan vi skape enda flere suksessrike gründerselskaper i Norge. Simula Innovation fortsetter å skape verdi gjennom forskning, og ser frem til å støtte flere viktige selskaper i fremtiden.

Associated contacts

Ottar Hovind

Director of Simula Innovation

Email Ottar