Tre av ti forskere i Simula er kvinner
Marie Rognes, Head of BioComp at Simula. (Photo: Sverre Jarild/Simula)

Tre av ti forskere i Simula er kvinner

Published:

Siden 2010 har ledelsen ved Simula jobbet målbevisst med å øke kvinneandelen ved Simula. Innsatsen har lønnet seg, og det er nå nesten 30 prosent kvinner blant Simulas forskere, godt over gjennomsnittet for IKT-sektoren i Norge.

Satser på talentene de allerede har

Mens mange bedrifter setter i gang med omfattende rekruttering, valgte Simula en annen strategi for å øke kvinneandelen. Kyrre Lekve, viseadministrerende direktør i Simula, sier at de satser på de kvinnene som allerede er ansatt hos dem.
-Det viktigste vi har gjort og fortsetter å gjøre er å satse på de kvinnene og talentene vi allerede har i Simula. De får økonomiske, administrative og vitenskapelige ressurser til å bygge opp egne forskningsgrupper og ansette doktorgradsstudenter, sier Lekve.Det har igjen ført til at ryktet om det gode arbeidsmiljøet og mulighetene går rundt i verden og Simula klarer å tiltrekke seg mange gode søkere av begge kjønn.
-Vi utlyste nylig åtte doktorgradsstillinger i samarbeid med University of California, San Diego. Det resulterte i 90 søkere, hvor både menn og kvinner var jevnt representert. Vi ansatte fire kvinner og fire menn, og alle var svært godt kvalifiserte.

Gir tilbud om fast jobb tidlig

En annen forklaring på hvorfor flere av de kvinnelige forskerne har søkt Simula og blitt her i mange år er tilbud om fast ansettelse.
-Ser vi gode kvinnelige talenter sørger vi for å gi de tilbud om fast jobb mens de fremdeles er i stilling som postdoktor. Vi er opptatt av å skape et godt arbeidsmiljø, gi tilbakemelding og veiledning underveis. Og ikke minst skryte av talentene våre, legger han til.Lekve sier at kulturmangfoldet og kjønnsbalanse er viktig for å oppnå et godt arbeidsmiljø og vellykkede forskningsresultater.
Har dere ekstra goder for kvinner som vil starte familie?
-Nei, det norske lovverket på dette feltet er svært godt, og er en av grunnene til at flere av internasjonale forskerne velger å jobbe i Norge. Fra vår side så er det ingen sure miner når kvinner, eller for den saks skyld menn, ønsker å ta permisjon og skape familie.

Må slutte med stereotypisk tenkning

Tao Yue har studert og jobbet i Kina og Canada. Hun begynte å jobbe i Simula i 2010. Seks år senere er hun seniorforsker her og har ansvar for flere omfattende forskningsprosjekter.

-Jeg ble her i flere år fordi jeg fikk muligheten til å starte min egen forskningsgruppe med støtte fra Forskningsrådet og Simula. Jeg rekrutterte doktorgradsstudenter og sammen kunne vi fordype oss innenfor software engineering og utvikling av nye teknologier.

Yue sier at likestilling sto like høyt på dagsorden i Canada, som i Norge. Samtidig er det mer tilrettelagt her i Norge hvis man vil starte en familie.

-Jeg føler at her i Norge får jeg mange muligheter og er godt respektert av fagmiljøene. Jeg opplevde også mye støtte og frihet til å ta permisjon da barnet mitt ble født.Hun legger til at vi som et samfunn har kommet langt. Det er på tide å ikke tenke så mye over stereotyper og forskjeller mellom kvinner og menn.
-Stereotyper er feil. Det handler ikke om kjønn, men om hvem har den beste kompetansen og potensialet, legger hun til engasjert.

Lite hierarkisk miljø

Valeriya Naumova ble ferdig med doktorgrad sin på rekord kort tid i Østerrike. Hun var sulten på nye utfordringer og leste helt tilfeldig en annonse i avisen om en spennende stilling på Simula i Norge. Hun søkte, fikk jobben og kunne velge mellom å bli boende i Tyskland eller i Norge. Hun valgte det siste, et valg hun er svært glad for i dag.
-Jeg trives både i Norge og her på Simula. Det er annerledes og veldig hyggelig arbeidskultur her. Arbeidsmiljøet er ikke så hierarkisk som i Østerrike, Tyskland eller Ukraina hvor jeg kommer fra. Det er for eksempel enklere å kommunisere kreative ideer, samarbeide med ledelsen og seniorforskere. Det er også veldig rolig og behagelig arbeidsplass.

Naumova er opprinnelig utdannet i anvendt matematikk med fokus på dataanalyse og maskinlæring. Med denne kunnskapen kan hun forske på ulike tema innenfor biomedisin og bildeprosessering.
-Her får jeg muligheten til å vise potensialet mitt og utvikle meg som forsker.

Ingenting kommer uten innsats

Marie Elisabeth Rognes har jobbet i Simula helt siden 2009.
-Da jeg startet etter doktorgraden min ble jeg rett og slett headhuntet til et forskningsprosjekt. Prosjektet hørtes spennende ut og jeg visste at jeg jobbet bra sammen med prosjektlederen, så da var det bare å slå til, sier Rognes.
Hun sier at hun trives her veldig godt, og føler seg ekstremt privilegert fordi hun får jobbe som forsker med akkurat det hun vil og når hun vil.
Ideen til hennes nyeste prosjekt dukket opp da hun var hjemme i mammaperm høsten 2013, og kom over en artikkel om hvorfor man sover.
-Jeg var veldig opptatt av søvn eller mangelen på sådan på den tiden.Denne artikkelen dreide seg om hvordan hjernen virker som «vaskemaskin» når man sover.Jeg syntes at dette var fascinerende og tenkte at dette må jeg kunne forske på. Tenk så kult det hadde vært om vi kunne brukt matematiske modeller og datamaskinsimuleringer for å skjønne disse prosessene bedre i stedet for å drive eksperimenter på mus som er dagens praksis.
Hun fant ut at hvilke matematiske modeller og metoder som bør brukes for å forske på søvn var et helt åpent spørsmål. Dette ble tema for hennes forskningsprosjekt "The Numerical Waterscape of the Brain".

Jeg ser at du er medlem av «Akademiet for yngre forskere». Hva går det ut på?
-Dette er den norske utgaven av en rekke slike vitenskapsakademier for unge forskere. Min overordnede ambisjon i akademiet er å jobbe for Norge som en realfagsnasjon. Jeg engasjerer meg i saker som omhandler realfagsentusiasme, forsknings- og industrisamarbeid og unge forskeres arbeidsvilkår.
Hva er dine råd til de som ønsker seg lignende karriere?
-Mitt råd til de som ønsker seg en karriere innenfor forskning: jobb seriøst med det du synes er gøy. Du kan få til alt du vil, men ingenting kommer uten innsats!

Følg drømmene dine

Özgü Alay fullførte sin doktorgrad i 2010 og kom til Norge for å jobbe i næringslivet.
-Jeg fant ut etter hvert at forskning lå hjertet nærmest, så jeg valgte å søke en jobb hos Simula, sier Alay.
Etter et par år som postdoktor har hun fått fast jobb som seniorforsker.
-Det er svært godt arbeidsmiljø på Simula, og det er generelt mange muligheter for kvinner i Norge.Hennes forskningsfelt er trådløse teknologier.
-Med andre ord forsker jeg på ytelse og påliteligheten ved mobile nettverk. Vi fokuserer hovedsakelig på å måle og analysere mobile nettverk, og implementere nye algoritmer i praksis. Arbeidet vårt har blitt lagt merke til internasjonalt, og vi er involvert i flere forskningsprosjekter i EU.

Alay sier at deres eksperimentelle arbeid fører til mye data, og det er helt utrolig hvor mye man kan trekke ut av det. De er stadig på utkikk etter måter å gjøre dagens systemer smartere og mer effektive.
Har du noe råd du vil dele til de andre som ønsker å bli forskere?
-Ja. Ingenting i livet er umulig. Man bør satse og følge drømmene sine uansett om man er for eksempel en kvinne eller generelt en minoritet. Jeg prøver alltid å formidle dette budskapet videre til studenter og yngre forskere i min forskningsgruppe.

En toppleder-rolle

Molly Maleckar søkte jobber i USA, men så en utlysning på stilling som postdoktor på Simula i Norge.
–Jeg var litt usikker på flyttingen. Jeg tenkte at jeg ville likt å bo i Norge, og sånn ble det. Jeg kom hit i 2009.

Hva er ditt forskningsfelt?
–Jeg forsker innenfor hjertemodellering, med fokus på elektrofysiologi. Essensen er at celler, vev og organer kan fremstilles som matematiske modeller og løses med numeriske metoder. Dette kan brukes til å avdekke sykdomsmekanismer (for eksempel hjerteinfarkt), som det fortsatt mangler kunnskap om. Økt forståelse om dette vil føre til bedre diagnoser, og til syvende og sist bedre behandling av pasienter som lider av en livstruende hjertesykdom.

Har du et eksempel på en fascinerende utfordring innenfor ditt fagfelt?
– Hjertet er ikke fullstendig kontrollert av hjernen – det har sitt eget ved som er såkalt ”automatisk”, og som er ansvarlig for å skape elektriske signaler som kontrollerer at hjertet slår. Det er et delikat samspill mellom elektriske og kjemiske signaler innenfor disse spesialiserte hjertecellene som muliggjør denne automatiske stimuleringen av hjertet, og dette er et eksempel som viser den intrikate og fascinerende kompleksiteten.

Maleckar har internasjonal forskningsserfaring og samarbeider med forskere i USA. Hun mener at det generelt sett er flere muligheter for kvinner innenfor teknologi og vitenskap i Skandinavia, spesielt i Norge.
–Det skyldes kulturelle holdninger og en progressiv politikk for balanse mellom jobb og fritid. Det betyr ikke at markedet for forskere i USA er helt sjåvinistisk og gammeldags, for det er det ikke. Men jeg tror at ting som man tar for gitt i Norge, for eksempel familielivet, har langt i fra funnet en løsning i Nord-Amerika. Arbeidslivet i Norge har rett og slett mer rom for kvinner til å ta valg i forhold til karriere og livet ellers.

Maleckar var i flere år leder for Simulaskolen, men valgte nylig å kun fokusere på forskningen.

– Det er helt klart at det var mye enklere og mer akseptert for meg, som kvinne, å påta meg en utfordrende topplederstilling innenfor organisasjonen. Jeg tror at denne typen forfremmelse ville ha vært umulig i USA – og jeg er nå en mer moden, balansert og effektiv leder takket være erfaringene jeg har hatt i den rollen.